Hjem
Hjem Kretssider Skoler Bibelcamp Linker Kalender Kontakt
Hvordan det hele startet

19. oktober 1898 var utsendinger fra ulike steder på Vestlandet samlet i Bergen. Spørsmålet var om det skulle stiftes et vestlandsk indremisjonsforbund, og svaret ble ja.

Indremisjonen ble ikke stiftet i 1898. Den har alltid vært der, på ulike måter, og med ulik intensitet, siden Guds ord nådde landet vårt. Men det var først på 1800-tallet indremisjonsarbeidet ble organisert. Først lokalt, senere i kretser og samskipnader. I 1868 ble Lutherstiftelsen satt i gang, det som senere ble Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap og i dag heter Normisjon. I årene som fulgte ble organisasjonstanken drøftet også på Vestlandet. Noen mente at også vestlendingene burde være med i Lutherstiftelsen, andre ivret og arbeidet for et vestlandsk indremisjonsforbund.

Indremisjonsforbund på Vestlandet
Til slutt var det indremisjonsfolk i Bergen og på Sunnmøre som satte i gang arbeidet med å danne et slikt forbund på Vestlandet. I 1897 sendte sunnmøringene en oppfordring til høstmøtet i Bergens Indremisjon om å sette fart i arbeidet med å få forbundet sammen, og 31. januar 1898 ble følgende vedtak gjort i Bergens Indremisjons styre: "Det valgtes en komite, bestaaende af Grimnes, Traasdahl og Andreas Lavik, for at sætte sig i forbindelse med Indremisjonsvennerne på Vestlandet, belyse Indremisjonens Stilling for nærværende og indhente Oplysning om, hvorvidt der er Stemning for Oprettelse af et Indremisjonsforbund for Vestlandet, uafhengigt af det kirkelige Embede."

19. oktober 1898
Komiteen arbeidet raskt, også de kommunikasjonsmessige forhold i 1898 tatt i betraktning, og de fant snart ut at det nå var grunnlag for opprettelse av et indremisjonsforbund. Det ble kalt inn til et møte i Bergen 19. oktober 1898. Her møtte utsendinger fra ulike samskipnader og lokalforeninger fra hele Vestlandet, og stiftelsen av Det Vestlandske Indremisjonsforbund ble enstemmig vedtatt. Etter en lang debatt ble også lover for den nye organisasjonen vedtatt. Det ble dessuten gjort vedtak om arbeidsplan, og om å gi ut Sambåndet. Allerede 7. januar 1899 kom første nummer av organisasjonsbladet. Styret som ble valgt, konstituerte seg med O.K. Grimnes som formann, Andreas Lavik som sekretær og Tor Frønsdal som kasserer. I utgangspunktet så Indremisjonsforbundet det som sin hovedoppgave å sende ut forkynnere med Guds ord til folket.

Etter den tid har det gått opp og ned i Forbundets historie. Man har fått oppleve rike vekkelsestider, med mange forkynnere ute på feltet, og mange steder ble det slik at mennesker tok imot frelseskallet. Andre tider har det vært langt mellom vekkelsene, og man har slitt mye med økonomien. Men til nå har Forbundet blitt styrt gjennom alle brottsjøene, og har altså overlevd i over 100 år.

Diakoni
Det gikk ikke lang tid før det diakonale arbeidet også ble tatt opp innen Indremisjonsforbundet. I løpet av de 100 år har Indremisjonsforbundet eid barnehjem, aldershjem, hjem for rusmisbrukere og andre institusjoner. Ansatte har også i høy grad kombinert forkynnerarbeidet med diakonalt arbeid. Inntil velferdsstaten overtok for fullt i landet vårt, var det mye sosial og materiell nød som også måtte stilles, og Indremisjonen var på banen. De siste tiårene har vi opplevd at mye av den institusjonelle diakonien har blitt overtatt av det offentlige.

Finnmark
I 1910 ble det tatt opp arbeid i Finnmark. Også her gikk forkynnerarbeid og diakonalt hjelpearbeid hånd i hånd, og indremisjonsarbeidet i Finnmark lever fremdeles i beste velgående

Ungdomsarbeid
Arbeidet for å nå ungdommen har også alltid hatt høy prioritet. Ungdomsskolene, som nå heter folkehøgskoler, så tidlig dagens lys, og indremisjonens bibelskole og jordbruksskole har også hatt mange elevkull innom. Etter hvert startet også lagsarbeid for barn og unge, og de aller fleste kretsene har i dag sine egne leirsteder. Senere har skolesatsingen blitt betydelig utvidet, og utgjør i dag en stor del av arbeidet

Mye har forandret seg på 100 år. Samfunnet er et helt annet, folks livsmønster likeså. Men fremdeles er Guds ord det samme, og fremdeles er det det samme ønsket som driver indremisjonsarbeidet, ønsket om å nå folket med det eneste som kan gi frelse og evig liv. Mye er sådd, mye har båret frukt, og det er vårt ønske at det må være tilfelle også i nye arbeidsår.

Nytt navn
Fra 1. januar 2000 skiftet organisasjonen navn fra Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI) til Indremisjonsforbundet (ImF). Samtidig fikk organisasjonen ny logo.

Indremisjonsforbundet har fortsatt sitt hovedarbeid fra Kristiansand i sør til Nordmøre, og Finnmark, samt noen finnmarksforeninger i Oppland. Men den senere tid har Indremisjonsforbundet fått økende spørsmål om å sende forkynnere og evangelister til landet for øvrig. Det er tydelig at mange spør etter Indremisjonsforbundet og setter pris på organisasjonens klare og tydelige profilering.

 
Indremisjonsforbundet, Søre Bildøy, 5353 Straume Tlf.: 56 31 42 40 Faks: 56 31 42 41 E-post: imf@imf.no
Aeston